Autisme og diett

Autisme er en tilstand som påvirker ett av tusen barn, og innebærer abnormale sosiale ferdigheter, språk- og kommunikasjonsproblemer og atferdsforstyrrelser. Det er flere gutter enn jenter som rammes, og mens det ennå ikke eksisterer en kur mot autisme både spekuleres og forskes det på om endring av diett kan ha en positiv innvirkning på autistiske barn.

Selv om flere forskningsrapporter hinter til en mulig sammenheng mellom en kostholdsendring og forbedring av symptomer knyttet til autisme, er dette fremdeles et meget spekulativt felt. Per dags dato er det få forskere som ønsker å trekke noen klare og entydige konklusjoner. Likevel kan et utvalg leger og foreldre fortelle anekdoter om bedringer i barnas autisme ved å legge om kostholdet til å inkludere enkelte vitaminer og mineraler eller ved å kutte ut visse matvarer.

Her tar vi for oss det forskningen til dags dato kan fortelle oss om ernæringens betydning hos personer med autisme.

Proteinintoleranse og glutenfri diett

Proteinintoleranse kan defineres som en tilstand hvor en person reagerer på opioide peptider i proteinene gluten (fra hveteprodukter) og/eller kasein (fra melkeprodukter), fordi personen ikke klarer å fordøye dem. Definisjonen utvides som regel til å inkludere intoleranse av bestemte proteiner, som diverse allergier og cøliaki.

Tilstanden knyttes opp mot autisme gjennom en idé som kalles «opioid excess theory». Denne teorien foreslår at autisme (og schizofreni) kommer av en fordøyelseslidelse hvor de opioide peptidene passerer gjennom tarmveggene, som normalt er ugjennomtrengelige. Dermed kan de opioide peptidene påvirke sentralnervesystemet og dermed forårsake fysiologiske symptomer.

Noe forskning støtter opp om opioid excess theory, blant annet arbeid som er gjennomført av den norske legen Karl Ludvig Reichelt på starten av 90–tallet. Reichelt oppdaget at urinen til autister inneholder større mengder peptider enn normalt, noe som kan indikere et avvikende antall peptider i kroppen til disse personene.

Som følge av denne forskningen, samt noen internasjonale forskningsprosjekter, har en gluten- og kaseinfrifri diett blitt foreslått for personer med autisme. En slik diett vil dermed utelukke de vanligste brødsortene og alle melkeprodukter. En analyse fra 2008 avslører at de studiene som har tatt for seg virkningen av en gluten- og kaseinfri diett hos barn med autisme er av varierende kvalitet. Totalt to av de gjennomførte forskningsprosjektene ble godkjent av metastudien. Den første viste seg å ha betydelige strukturelle problemer mens den andre ikke kunne påvise noen statistisk signifikant endring i symptomene som følge av dietten. I senere tid har et par nye undersøkelser blitt gjennomført av nevnte diett og autistiske barn, men også disse klarte ikke å overbevise den akademiske verdenen om diettens faktiske virkning. Selv om den foreløpige konklusjonen på gluten- og kaseinfri diett hos autistiske barn er at den ikke ser ut til å ha noen virkning, er det likevel et ønske fra forskernes side om større og bedre utformede forskningsprosjekter for å trekke noen endelige slutninger.

Bør en legge om kostholdet hos et barn med autisme?

Selv om det per i dag ikke finnes noen studier som uten betenkeligheter kan påvise noen sammenheng mellom diettendringer som utelukker brød- og melkeprodukter og forbedringer i autismesymptomer hos barn, er det mange foreldre som likevel ønsker å prøve å legge om dietten. Det finnes ingen lover som nekter foreldre å endre dietten til sitt barn, så lenge barnet ikke feilernæres.

Likevel er det all grunn til å gå forsiktig frem før en gjennomfører større endringer i kostholdet til barn, og særlig små barn. Det norske kostholdet består i stor grad av korn- og melkeprodukter, og det er viktig at barnet er sikret et fullverdig kosthold når slike grunnleggende matvarer kuttes ut.

Dersom du ønsker å prøve ut en gluten- og kaseinfri diett på ditt autistiske barn er det anbefalt at du først konfererer med fastlege og behandlingsteamet. Det er viktig å lytte til et fagpersonell som kan hjelpe deg med å tilrettelegge for en slik diett uten uten at barnet får i seg nok mat og unngår å gå glipp av viktige næringsstoffer. Det er viktig å huske på at feilernæring, og særlig i ung alder, kan ha alvorlige konsekvenser for barnet senere i livet. Derfor er en tett oppfølging og daglig observasjon av barnets endringer i vekt, energi og humør viktig å merke seg når en tester ut alternative dietter.