Atypisk autisme
Atypisk autisme er en diagnose innen autismespekteret, ved siden av de tre andre konkrete autismediagnosene (barneautisme, Asperger syndrom og Retts syndrom). Å bli diagnostisert med denne formen for autisme innebærer at en har flere, men ikke alle, kjennetegnene fra de andre autismediagnosene. Atypisk autisme regnes ofte som en mild variant av autisme, fordi intelligensen som regel er innenfor normalområdet. Dessuten er språket blant personer med atypisk autisme bedre enn blant personer med andre autistiske lidelser.
Tegn og symptomer
Atypisk autisme viser seg å være vanskelig å diagnostisere fordi individer med denne forstyrrelsen kan ha gode sosiale ferdigheter og fungere bra intellektuelt sett. De vanligste karakteristikkene på personer med denne formen for autisme er:
- Vanskeligheter for å kommunisere (problemer med å forstå og bruke språket)
- Vanskeligheter med sosial atferd
- Aksepterer ikke endringer i rutiner eller miljø
- Ujevn utvikling av ferdigheter (sterk på noen områder men særdeles svak/utviklingshemmet på andre)
- Avvikende lekemønster med leker og andre objekter
- Repeterende kroppsbevegelser og atferdsmønstre.
Det er viktig å påpeke at disse karakteristikkene ikke gjelder alle, og en kan lide av atypisk autisme selv om en ikke oppfyller alle disse kravene. Samtidig behøver det ikke bety at en lider av denne formen (eller andre former) for autisme om en kjenner seg igjen i noen av disse karakteristikkene.
Studier viser at vi kan dele personer med atypisk form for autisme inn i ulike undergrupper:
- En velfungerende gruppe (rundt 25% av alle diagnostiserte individer) med symptomer som kan minne om Asperger syndrom. Forskjellen på denne gruppen og på personer med Asperger er at førstnevnte ikke har et like godt utviklet språk som sistnevnte, og kan også lide av mild kognitiv svikt. Mennesker med Asperger syndrom opplever hverken problemer med å utvikle eller bruke språk eller noen form for kognitiv svikt.
- En annen gruppe (rundt 25% av alle diagnostiserte individer) har symptomer som ligner på de andre lidelsene innen ASF, men ikke alle.
- En tredje, og største, gruppe (rundt 50% av alle diagnostiserte individer) består av dem som oppfyller alle de diagnostiserende kriteriene innen autismespekteret, men ikke har like stereotypisk og repetitiv atferd som de andre autistlidelsene.
Vanskelig å diagnostisere
Med de ulike gruppene innen atypisk autisme kan det være vanskelig å diagnostistere personer som viser symptomer på denne formen for autisme. Atypisk autisme forekommer dessuten ofte hos personer som er sterkt mentalt tilbakestående eller med redusert språkforståelse (impressiv type). Derfor inkluderer atypisk autisme også lidelser som atypisk barnepsykose, atypisk infantil autisme og psykisk utviklingshemming med autistiske trekk.
Det internasjonale forskningsmiljøet savner fremdeles gode og tydelige definisjoner på de ulike diagnosene som faller inn under atypisk autisme. Overgangene er glidende, og det er vanskelig å fastslå om barn med atypisk autisme er veldig ulik barn med Asperger syndrom eller andre autistiske syndromer.
Atypisk autisme er dermed svært vanskelig å diagnostisere, og tvinger en til å stille spørsmål om en slik diagnose kun er en nyttig «merkelapp» for psykiatere og leger som ellers ikke har en prosedyre for å behandle pasienten. Per dags dato åpner flere og flere av legestanden for å gå bort fra en typisk konkret «enten-eller» diagnostikk, men heller fokusere på hele spekteret innen autistiske lidelser.
Behandling
Det finnes ingen «kur» for atypisk autisme, og individer med denne diagnosen må belage seg på å bære den med seg gjennom livet. Noen behandlinger har likevel vist seg å ha en positiv innvirkning på gjeldende personer. Tidlig oppstart av atferdsterapi og spesialutviklet veiledning viser seg å ha større effekt enn medisinsk og farmasøytisk behandling. Noen av de behandlingsformene som viser seg å være lovende er:
- Visuell og miljømessig støtte, visuelle planer/agendaer
- Anvendt atferdsanalyse (ABA)
- Veiledning og belønning (som en del av ABA)
- Samtaler ved hjelp av tegneserier og visuell «storytelling»
- Fysioterapi og/eller ergoterapi