Hva er autisme?

Autisme er en utviklingsforstyrrelse innen kategorien av nevropsykiatrisk sykdommer som særlig påvirker evne til å kommunisere og delta i sosialt samspill, samt atferdsproblemer. Det er viktig å påpeke at autisme ikke er en enkelt lidelse i seg selv, men betegnelsen på et syndrom, altså summen av flere symptomer som opptrer til samme tid. Man regner med at det finnes ett autistisk barn per tusen barn.

Mens det ikke finnes noen enkeltstående årsak som alene kan forklare hvorfor et barn blir autistisk, er forskerne enige om at hovedforklaringen trolig ligger i forandringer i hjernen som fører til en rekke utviklingsforstyrrelser hos små barn. Hos autistiske personer har deler av hjernen færre nervefibre enn hos normale hjerner, og disse områdene fungerer dermed ikke som de skal. Dette gjelder særlig i det limbiske systemet, som er viktig for utvikling av sosial atferd og språk – nettopp de egenskapene autistiske mennesker har problemer med.

Den bakenforliggende årsaken til disse forandringene i hjernen vet man mindre om. Autisme er til en viss grad arvelig, da det i hyppig grad påvirker begge to av eneggede tvillinger. Samtidig foregår en rekke forskningsprosjekter for å lete etter miljømessige forklaringer.

Kjennetegn

Autisme oppdages vanligvis mens barnet er mellom to og tre år gammelt, da foreldrene merker at det ikke utvikler seg i forventet tempo. De første tegnene på autisme forekommer vanligvis noe tidligere, i 15-21 månederes alder.

Vanlige kjennetegn på autisme er at barnet viser avvikende eller mangelfulle evner til kommunikasjon og sosialt samspill med andre. Autistiske barn viser ofte færre interesser enn andre barn og fokuserer ofte på et avgrenset repertoar av utvalgte aktiviteter.

Foreldre som mistenker at barnet sitt er autistisk kan se etter tre typer symptomer: sosiale ferdigheter, språk og atferd. Typiske sosiale symptomer er at barnet ikke reagerer på sitt eget navn, unngår øyekontakt, mangler empati for andres følelser, nekter å bli løftet opp eller kjælt med eller bare ønsker å være alene.

Språkproblemer er et annet kjennetegn ved autistiske barn, og foreldre bør være obs på om barnet mister evnen til å si ord det tidligere kunne si, utvikler språkferdigheter senere enn andre barn, gjentar ord og setninger uten å forstå hvordan det skal bruke dem eller snakker med en uvanlig tone eller rytme.

Typisk atferd til barn med autisme er utvikling av sære ritualer og vaner, gjentatte monotone bevegelser (som å gynge med kroppen), bli satt ut av små endringer i rutiner og vaner (for eksempel om en bytter om på rekkefølgene lekene til barnet står i), være hyperaktiv eller selvskadende (å stange hodet i veggen) eller om barnet lar seg fascinere av detaljene til en gjenstand (som hjulet på en lekebil).

Det er viktig å påpeke at autisme kommer i alle slags former og fasonger, og symptomene varierer fra barn til barn. Derfor brukes ofte begrepet «autismespekteret» som en samlebetegnelse på de ulike typene autisme.

Prognose

Mens noen personer med autisme blir betydelig utviklingshemmet og ikke klarer å fungere bra i samfunnet finnes det andre med normale intellektuelle evner som lever relativt høytfungerende liv. Det er ingen lett sak å gi en prognose for hvert enkelt barn, ettersom at autisme utvikler seg på forskjellig sett fra person til person, og det tar gjerne noen år før man forstår hva slags type hjelp barnet har behov for å få dekket.

Med terapiformer som anvendt atferdsanalyse (ABA) kan et barn med autisme i tidlig alder lære å unngå forstyrrende og uønsket atferd i tillegg til å lære ny positiv atferd gjennom trinnvis veiledning og belønninger. Hjelp og støtte tidlig i livet kan medføre at barnet får færre problemer som voksen.

Foreløpig forskning viser at rundt 15% av autistiske barn klarer seg på egen hånd når de blir voksne og at mellom 15 og 20% kan bo alene men mottar hjelp. Mens en stor gruppe autistiske voksne i dag behøver heltidsomsorg resten av livet sitt, betyr ikke dette nødvendigvis at morgendagens autistiske voksne har samme behov. Med stadig forskning og nyutviklede behandlingsformer er det umulig å gi en soleklar prognose til de barna som i dag blir diagnostisert med autisme.