Anvendt atferdsanalyse (ABA)

Atferdsanalyse er et begrep som i psykologien brukes som en tilnærming for å forstå atferd og endring i atferd. Når tilnærmingen settes ut i praktisk, i terapautisk sammenheng, kalles det for anvendt atferdsanalyse (ABA).

Den atferdsanalytiske tilnærmingen går ut i fra at all oppførsel – normal eller avvikende – kan bli forstått ut fra betingelsene som opprettholder atferden. Denne typen analyser tar utgangspunkt i hvilken situasjon atferden finner sted i, hva fokuspersonen gjør og konsekvensene av denne atferden. Et eksempel på en slik tilnærming er å rette fokuset mot den vanlige atferden overspising, og analysere de betingelsene som gjør at uvanen blir opprettholdt. Hvordan er betingelsene for å overspise? Hva gjør jeg når jeg overspiser? Hva er konsekvensene av å overspise? Vet å stille seg selv disse spørsmålene kan en komme til bunns i årsaken til denne atferden, og forhåpentligvis finne en måte å avslutte den skadelige uvanen.

De tre spørsmålene en stiller seg i denne analysen gjelder situasjonen (når og hvor?), selve atferden (hva er det jeg gjør?) og konsekvensene av atferden, og er en grunnleggende analyse-enhet innen atferdsanalyse.

ABA er også en behandlingstilnærming som ofte benyttes av terapeuter som jobber med barn med autisme og lignende utviklingsmessige forsinkelser. Denne typen behandling bygger på nærmere 30 år med forskning som viser at kompleks negativ atferd kan brytes ned mens ønsket atferd kan frembringes ved hjelp av positiv forsterkningslære. I kombinasjon med andre atferdsbehandlinger kan autistiske barn forbedre sine sosiale, verbale og motoriske ferdigheter, og bruk av ABA som en standardisert behandlingsbetode lover godt.

Hvordan fungerer ABA?

Anvendt atferdsanalyse for barn med autisme innebærer en svært strukturert analyse av barnets atferdsmønstre og en gradvis endring av mønsteret ved å innføre belønninger for ønsket atferd (og vice versa, ved å avstå fra å belønne uønsket atferd). For at ABA skal ha best mulig virkning, også på lang sikt, er det viktig å starte behandlingen så tidlig som mulig i barnets liv, gjerne når barnet er rundt ett år gammelt. Tilrettelegging for analysen av omsorgspersoner, som regel foreldre, i samarbeid med terapaut, er vesentlig for at behandlingen skal ha effekt.

Tilnærmingen for ABA hos autistiske barn legger vekt på:

  • Rutiner
  • Struktur
  • Konsistens
  • Vekt på å forsterke positiv atferd

ABA for å lære positiv atferd:

Anvendt atferdsanalyse kan benyttes for å lære barnet ny ønsket atferd, som sosiale ferdigheter, motorisk forbedring og bedre evne til å uttrykke seg. Atferden læres trinn for trinn, og suksess belønnes. Forskning viser at å fokusere på positiv atferd med bruk av belønning er en mer effektiv form for terapi enn å straffe uønsket atferd.

For at ABA skal være en effektiv måte å la barnet lære ny atferd, kreves en grundig tilnærming for å forstå barnets eksisterende atferd. Noen av metodene som benyttes i denne formen for atferdstrening er:

  • Veiledning, hvor barnet trinnvis blir guidet gjennom en syklus av å lære den nye atferden. Når barnet suksessfullt klarer seg gjennom et trinn, får det en belønning i form av klistremerker, å se en film, e.l. (belønninger varierer avhengig av barnets preferanser).
  • Tilfeldig læring, hvor barnet lærer den nye atferden i sammenheng med hverdagsaktiviteter og sammen med andre barn.
  • Oppbygging av flyt, hvor kompleks oppførsel brytes ned i mindre, enklere trinn som senere blir satt sammen til jevn oppførsel.

ABA for å motarbeide uønsket atferd:

Anvendt atferdsanalyse kan også benyttes for å hjelpe barnet kvitte seg med uønsket eller forstyrrende atferd, selv om behandlingsmetoden helt klart er mest effektiv for å fremme positiv/ønsket atferd.

For å bruke ABA til dette formålet forutsetter det at terapeut og foreldre holder grundig oversikt over og studerer barnets uønskede atferd for å avduke hva det er som trigger eller forårsaker atferden. Det er også viktig å være obs på hva slags belønninger barnet oppnår ved atferden, og arbeide mot å unngå å belønne barnet for negativ atferd. Vanlige hjelpemidler ved denne typen behandling er å holde dagbøker eller lage diagrammer for å identifisere situasjonen rundt den uønskede atferden og å finne mønsteret i barnets miljø.