Å få autismediagnose i voksen alder

Det kan høres ut som en et mareritt for de aller fleste av oss å bli diagnostisert som autistisk i voksen alder – eller i ung alder for den saks skyld. Men for mange kan en slik diagnose kjennes som en lettelse. Mens de aller fleste mennesker med en form for autisme blir diagnostisert tidlig i livet, i løpet av de første tre leveårene, finnes det en gruppe mennesker som går gjennom store deler av livet uten at noen fatter mistanke om at de egentlig har en autistisk lidelse.

Hvorfor ble ikke autismen oppdaget?

Autisme er ingen ensformig sykdom, men heller et syndrom som reflekterer et spekter av ulike autismelidelser, av ulike alvorlighetsgrader. Personer med mildere former for autisme kan derfor lære seg sosiale koder og, med en viss grad med egen innsats og anstrengelse, arbeide med språk og kommunikasjon og opprettholde en karriere. Siden noen mennesker med autistiske lidelser evner egenskaper til å sette seg dypt inn i spesialiserte temaer, er det ikke utenkelig at disse personene kan bygge en karriere innen sitt eget fagfelt, for eksempel i akademia.

Likevel kan det være vanskelig å forstå hvordan autistiske trekk kan gå uoppdaget hen hos barn. De aller fleste foreldre ønsker at barnet sitt skal utvikle seg normalt og være i stand til å vise nærhet, øyekontakt, godt språk og evne til vanlig sosialt samspill og lek med jevnaldrende. En grunn til at noen autistiske personer ikke setter av alarmbjeller i hodene på omsorgspersonene rundt seg kan være at de rett og slett ikke viser konkrete symptomer på autisme. Enkelte former for autisme, som atypisk autisme, og autisme-lignende forstyrrelser som Asperger syndrom, kan være svært vanskelig å diagnostisere. Disse lidelsene har ingen typisk liste med kjennetegn og symptomer, og et barn med atypisk autisme eller Asperger syndrom kan ha trekk som minner om andre kognitive hemninger eller få, relativt «milde» symptomer. Mangel på klare karakteristikker kan være et hinder mellom det autistiske barnet og tilgang til et medisinsk støtteapparat, og velmenende foreldre kan velge å se bort fra de få, vage, symptomene til barnet eller tenke at barnets «sære» oppførsel trolig kommer til å forsvinne etterhvert som barnet vokser opp.

En annen faktor som spiller en rolle er naturlig nok miljøet barnet vokser opp i. Dagens foreldre i rike, vestlige land som Norge, er i stor grad klar over faresignalene en bør se etter hos barnet i løpet av de første leveårene. Samtidig har dagens barn et stort støtteapparat rundt seg, og rutinemessige medisinske kontroller hvor profesjonelle barneleger og et erfarent helsepersonell kan fange opp symptomer som foreldrene kanskje har oversett. Men denne utbredte kunnskapen blant foreldre og lekfolk og det gode medisinske støtteapparatet har ikke alltid vært tilgjengelig for alle og enhver. Det er derfor ikke umulig at personer som i godt voksen alder mottar autistdiagnosen har glippet gjennom systemet på et tidspunkt hvor et slikt hjelpeapparat ikke har vært tilgjengelig. Disse personene har i noen tilfeller også blitt feildiagnostisert med andre kognitive utviklingsforstyrrelser, og dermed ikke mottatt den hjelpen de behøver.

Betydningen av en diagnose

Selv om det kan være en vanskelig pille å svelge, er en autismediagnose som regel en merkelapp som er med på å hjelpe personer med sosiale problemer, språkvansker og andre symptomer med å klare seg bedre i samfunnet. Blir en først diagnostisert med en form for autisme, har en rett til et støtteapparat rundt seg som kan hjelpe en med å komme seg i arbeid, skaffe bolig og å klare seg bedre i sosiale sammenhenger.

Det kan også være en lettelse for mennesker som går gjennom store deler av livet med en rekke feildiagnoser å endelig få en autismediagnose som kan være med på å forklare ens særegne atferd. Svært mange med milde former for autisme, som atypisk autisme, har blitt feildiagnostisert som schizofrene, en tilstand det hersker mye stigma rundt. I verste tilfellet kan slike personer bli utsatt for farmasøytiske behandlinger som bare gjør vondt verre og forverrer lidelsene.