Barneautisme

Barneautisme, ofte også kalt infantil autisme, er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som gir livslang funksjonshemming. Tilstanden er karakterisert av vanskeligheter for å delta i normalt sosialt samspill, kommunikasjonsforstyrrelser og et begrenset, repetitivt og sterotypt repertoar av aktiviteter og interesser. Forstyrrelsene beskrives som gjennomgripende fordi de preger barnets utvikling og utfoldelse på alle områder og i alle situasjoner.

Mens de bakenforliggende årsakene til barneautisme fremdeles er ukjente, skyldes de nærliggende årsakene en cerebral funksjonsforstyrrelse som fører til en grunnleggende svikt i barnets kontaktevne. Denne svikten gjør også barnet mindre oppmerksom og interessert i andre mennesker. Derimot kan barnet oppleve en avvikende og dyptgående interesse for spesifikke, særegne spesialiteter og egenutviklede ritualer.

Tidligere ble barneautisme betraktet som en form for schrizofreni (eller splittet personlighet), men nyere forskning har vist at dette er to ulike sykdommer med forskjellige forløp, psykopatologi og arveforhold. Likevel har barn med autisme ofte andre cerebrale funksjonsforstyrrelser, som epilepsi eller psykisk utviklingshemming.

Mens det ikke eksisterer noen konkrete tall på hvor mange personer med barneautisme det er i Norge og resten av verden, regner man med at det finnes omtrent ett autistisk barn per tusen friske barn.

Symptomer på barneautisme

Barneautisme oppdages som regel i løpet av barnets første leveår, hvor barnet ikke viser normal interesse for kontakt med sine egne foreldre. Barnets språkutvikling er også et av de vanligste symptomene på barneautisme, da det avviker fra normal utvikling, ofte i form av at det ikke utvikler impressivt eller ekspressivt språk eller viser noen interesse for spontan dialog.

Omtrent 50% av barn med infantil autisme utvikler på et stadium sitt eget språk, men klarer ikke å bruke språket på en vanlig kommunikativ måte. I stedet for å uttrykke hva de ønsker kan autistiske barn fysisk dra foreldrene mot objektet for å få dem til å forstå hva de vil. Når barn med autisme utvikler et språk vil de ofte bruke det på en sterotypisk måte, hvor de repeterer de samme setningene eller gir ordene sin egen, private mening. Disse barna bruker ofte «ekkolali», det vil si å gjenta det andre har sagt i stedet for å svare med en egenkonstruert setning. Denne gjentagelsen kan være forsinket og komme på et uventet tidspunkt, fullstendig løsrevet fra kontekst og språklig sammenheng.

Fravær av ønske om å utvikle en sosial tilknytning og manglende evner til å delta i noe form for sosialt samspill er et annet klassisk symptom på barneautisme. Dette oppdages ofte tidlig i barnets utvikling da det kan ha vanskeligheter med å opprettholde blikkontakt med foreldre og andre mennesker rundt seg. Barnet kan også være uimottakelig for kos og trøst av foreldrene sine, eller motsette seg fra å bli løftet opp.

Autistiske barn klarer også i liten grad å se forskjell på foreldre og fremmede, og utvikler først denne evnen sent i løpet av det første leveåret. I sosiale situasjoner med andre barn har barn med autisme også problemer med å forstå og tolke kroppsspråk, gestikulasjon og mimikk, ved siden av relativt enkle sosiale normer. Barn med autisme viser dessuten liten eller ingen interesse for å leke med andre barn og en manglende evne til å leve seg inn i situasjonen til andre mennesker. Denne forstyrrelsen er trolig av kognitiv art, og skyldes manglende evne til mentalisering («Theory of mind»). Det vil si manglende anlegg for å se for seg hva andre tenker og føler.

Siste symptomtype for barneautisme er atferdsbetinget. Barn med infantil autisme utvikler ofte gjentatte, stereotypiske atferdsmønstre og særegne interesser. De kan bli overdrevent interessert i leketøy, eller deler av en leke (som hjulet på en lastebil) i forhold til andre barn, og klarer som regel ikke å delta i symbolsk lek sammen med de andre barna. Barnets oppførsel er i stor grad ritualisert og bundet av vaner. Det kan være opptatt av å lære seg tallremser eller gjenta andre menneskers navn og fødselsdato på en måte som høres tvungent ut.