Autisme hos voksne

Autisme oppdages i de aller fleste tilfellene når barnet er i 2-3 års alderen og ikke utvikler seg i samme tempo som jevnaldrende barn når det kommer til språk, sosiale ferdigheter og atferd. Likevel hender det i enkelte tilfeller at en kan rekke å bli voksen før diagnosen stilles. Mens det finnes godt utviklede retningslinjer for diagnostisering av autisme hos barn, er voksenautisme vanskeligere å fastslå. Retningslinjene som gjelder for barn kan ikke direkte overføres til voksne, og utredning og behandling av sendiagnostiserte innen autismespekteret er et fagfelt i utvikling.

Kriteriene for å bli diagnostisert med en autismespekterforstyrrelse (ASF) også for voksne angår evner til sosial interaksjon, gjensidig kommunikasjon og avvikende atferd med forekomst av et begrenset, repetitivt og stereotypt repertoar av interesser og aktiviteter. Likevel er det ingen enkel sak å fastslå at en voksen person lider av ASF, da symptombildet avhenger av alder, kjønn og eventuelle tilleggsvansker. Med store individuelle forskjeller for evne til å ta vare på seg selv hos mennesker med ASF, kan flere ha klart seg relativt bra i livet og ikke følt behov for å søke medisinsk hjelp. Hos mennesker som blir diagnostisert som ungdom eller voksne er forekomsten av andre psykiske lidelser høyere enn hos dem som diagnostiseres som barn.

Derfor kan riktig diagnose, selv sent i livet, føre til at personer med en ASF kan motta riktige tiltak og dermed oppleve en forbedring av livskvaliteten.

Symptomer på voksenautisme

Autisme er en medfødt lidelse som følger med en person gjennom livet. Til en viss grad kan et autistisk barn som mottar god atferdsterapi i ung alder lære seg positiv atferd og avlære uønsket eller negativ atferd, men man regner likevel med at så mye som 65% av alle som diagnostiseres med autisme behøver livslang hjelp for å klare seg.

Autisme er et spekter, og i en ende finnes de «mildere» formene for autisme, som gjør at omtrent 15% av mennesker innen ASF kan klare seg på egen hånd, uten å ha særlig behov for medisinsk bistand. Dermed er det vanlig at personer med autisme som først mottar diagnosen som voksne har tilsynelatende klart seg bra i livet, de har gjerne en partner, en familie og en karriere. Andre har problemer med å takle sosiale situasjoner og isolerer seg, uten at noen rundt dem har mistenkt at det kan dreie seg om autisme. Dette har trolig å gjøre med at personer med mild autisme kan til en viss grad lære seg å mestre livet på egenhånd, selv om det kan være vanskelig.

Tegn på autisme hos voksne avhenger derfor av alvorlighetsgraden av sykdommen, men dreier seg som regel rundt kommunikasjonsproblemer eller språkvansker, følelse av ubehag i sosiale situasjoner eller med en partner, samt behov for å opprettholde komplekse og særegne ritualer. Autisme hos voksne kan oppdages når en har vanskeligheter med å opprettholde øyekontakt med partneren sin, eller problemer med å tilpasse seg endringer av rutiner i livet sitt.

Hvordan gå frem

Det kan være lett å kjenne seg igjen i en liste symptomer. En velkjent sak blant lege- og psykologistudenter er at de ofte selvdiagnostiserer seg med alle kjente sykdommer. Dette kommer av at vi alle opplever svingninger i følelser, evne til å fokusere og å holde humøret oppe. Samtidig kan vi alle oppleve å bli særdeles opptatt av sære emner fra tid til annen, eller begynne å følge egne ritualer. Det behøver ikke bety at du har en autismelidelse, men om du er i tvil og har følt på symptomene i over lengre tid, er dette noe du absolutt bør ta på alvor.

Snakk med fastlegen din, og nevn gjerne i forveien hva det er du vil snakke om, slik at han/hun er forberedt. Før legetimen kan det være lurt å sette seg ned med en notatblokk og lage en liste over hvilke symptomer du selv identifiserer med autisme. Ta med noen konkrete eksempler fra barndommen og voksenlivet. Selv om din fastlege ikke har fordypt seg i temaet, er han/hun forpliktet til å sende deg videre til en spesialist.